Pasienter med spastisitet etter hjerneslag blir altfor ofte ubehandlet, men gjennom en koordinert metode kan flere pasienter få hjelp. Et nytt verktøy kan gi støtte. ^NOR

Etterhvert som akuttbehandlingen er blitt bedre, vil flere pasienter med hjerneslag overleve, og i tillegg øker andelen av personer over 70 år.  I følge en beregning vil antallet slagtilfeller i Europa øke med 34 % fra 2015 til 2035. ¹

Jo tidligere, jo bedre

Denne utviklingen krever økt oppmerksomhet på rehabilitering etter hjerneslag. Siden spastisitetspasienter må behandles av et tverrfaglig team, kan koordinering være en utfordring og behandlingen dekker sjelden pasientenes sammensatte og multifaktorielle behov. Hvordan ser det ut i Norden? Ifølge den svenske Socialstyrelsen er det bare 15 % av hjerneslagpasientene som kunne hatt fordel av behandling med botulintoksin, som faktisk blir behandlet^*.

En annen utfordring er sen igangsetting av behandling. Det er ingen nordiske data tilgjengelig, men ifølge en internasjonal studie ventet 47 % av hjerneslagpasientene mer enn ett år fra innsetting av spastisitet til den første injeksjonen med botulintoksin.² Dersom hjerneslagsoverlevende kunne bli henvist til en spesialist på spastisitet tidlig nok og få den behandlingen de trenger, kunne mange komplikasjoner vært forebygget.

Den riktige rehabiliteringen etter et hjerneslag har stor innvirkning på pasientens livskvalitet. For mange pasienter handler målsettingen om å gjøre pasienten i stand til å delta i samfunnet og leve uavhengig. Tidlig identifikasjon av de riktige pasientene til den riktige behandlingen er svært viktig, og som et velferdssamfunn kan vi gjøre det mye bedre på dette området.

---

- sier Bo Biering-Sørensen, leder av spastisitetsklinikken ved Rigshospitalet i København.

Bo Biering-Sørensen,
leder av spastisitetsklinikken ved Rigshospitalet i København 

Verktøy for å bedre identifikasjon av spastisitet
Med støtte fra Allergan Medical Institute tok en gruppe internasjonale eksperter innen rehabilitering etter hjerneslag initiativet til å utvikle et verktøy som kunne hjelpe til med å predikere, forhindre og håndtere spastisitet når den oppstår etter slag, og prosjektet tok sikte på å oppnå best mulig kliniske utfall. Resultatet ble «the Post-Stroke Spasticity Risk Assessment System» som også kalles «Trafikklysverktøyet».

Ved bruk av sin kliniske ekspertise, understøttet av publisert litteratur, definerte gruppen en liste over risikofaktorer for spastisitet hos pasienter som overlevde hjerneslag. Disse risikofaktorene ble deretter kategorisert etter risiko og hastegrad. På grunnlag av dette laget gruppen anbefalinger for hvordan pasienten burde bli vurdert og håndtert i henhold til alvorlighetsgraden av pasientens tilstand.

Skal brukes ved regelmessige oppfølgingsbesøk

Risikofaktorene er delt inn i tre grupper; pasienter som skal ha umiddelbar henvisning (rød), rutinemessig henvisning (gul) eller periodisk overvåking (grønn). Resultatet kan betraktes som en kombinasjon av et tidlig varslingssystem og en prioriteringsskala.

Dette verktøyet har store muligheter for å øke oppmerksomheten omkring problematisk muskeloveraktivitet etter et hjerneslag. Implementering av dette verktøyet i rehabilitering etter hjerneslag øker sannsynligheten for at alle de riktige pasientene i riktig tid vil bli henvist til den riktige spesialisten i spastisitet for riktig behandling. Jeg oppfordrer alle kolleger til å tenke på «Trafikklys etter slag» når de arbeider i et tverrfaglig nettverk.

---

- sier Bo Biering-Sørensen

Målgruppen for bruk av verktøyet er fastleger samt fysikalsk medisinere som ikke bruker injeksjonsbehandling og fysioterapeuter. Verktøyet kan brukes til vurdering av pasienter som har hatt et hjerneslag. Vurderingen skal helst foretas i løpet av 12 uker etter hjerneslaget og på vanlige oppfølgingsbesøk.