Informasjonskapsler (cookies) kreves for at siden skal fungere optimalt. Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen på nettsiden. Ved å klikke på siden godtar du at vi bruker informasjonskapsler.

Jeg er helsepersonell og søker
medisinsk informasjon om botox®

Gå videre

Jeg er helsepersonell og søker
Informasjon om botulinumtoksin for kosmetisk bruk

Gå videre
BOTOX® 03-06-2020

Ny arbeidsmåte ga flere pasienter tilgang til behandling

Flere pasienter på samme tid. Det ble resultatet av en helt ny arbeidsmåte på Sandvika Nevrosenter i Norge. I et prosjekt i samarbeid med Allergan ble alt fra vurdering av pasienter til tid til behandling undersøkt i tillegg til hvordan personalet beveget seg i lokalene. Formålet med dette var å kvalitetssikre og få bedre flow i BOTOX®-tilbudet.

– Da vi begynte med BOTOX®-behandlinger i 2015, utførte sykepleierne 361 konsultasjoner. I 2019 var antallet sykepleierkonsultasjoner 1 948. Det er en solid økning, sier Marte Swakhoven, klinikksjef på Sandvika Nevrosenter, Norges største private nevrosenter.

Her arbeider nevrologer som er spesialiserte innen hodepine og migrene sammen med sykepleiere som utfører behandlinger med BOTOX® (botulinumtoksin type A) på pasienter med migrene.

Vi tar imot pasienter både fra offentlige og private helsetjenester. Pågangen er enorm. Pasienter må vente opptil et år på å treffe en nevrolog for utredning og behandling med BOTOX®. Den nye arbeidsmåten er derfor til stor hjelp. Siden sykepleierne begynte å utføre BOTOX®-behandlinger, har vi økt antallet konsultasjoner med 440 prosent.

Pasienter må vente opptil et år på å treffe en nevrolog for utredning og behandling med BOTOX®. Den nye arbeidsmåten er derfor til stor hjelp.
- sier Marte Swakhoven

Motstand i begynnelsen

Prosjektet var tidsbegrenset, og formålet var å kvalitetssikre og få bedre flyt i håndteringen av pasienter med kronisk migrene med tanke på injeksjonsbehandling på klinikken. I samsvar med regelverket for utviklingsprosjekter finansierte Allergan et eksternt konsulentfirma som var eksperter på denne typen prosjekter. Sandvika Nevrosenter sto for alle andre kostnader.

I begynnelsen var det ikke helt enkelt å få personalet med på å forandre arbeidsmåten sin. Det var motstand blant sykepleierne fordi arbeidsdagen ville bli påvirket og antallet pasienter pr. time skulle økes.

– I prosjektet hadde vi to eksterne konsulenter på plass. De ba oss om å teste arbeidsmetoden i en tidsperiode. Hvis vi ikke var fornøyde med forandringen, var det jo bare å gå tilbake til den gamle måten, forklarer Marte Swakhoven. Det endte med at de som var mest negative i begynnelsen er blitt de mest positive og aktive.

Bedre flyt i behandlingskjeden

Marte Swakhoven forteller at ved oppstart av prosjektet fant konsulentene ut hvordan vurderingsfasen skulle se ut. Det ble også laget statistikk over hvor mange konsultasjoner vi rakk i løpet av en dag. Deretter var konsulentene på plass på klinikken for nærmere observasjon av hvordan arbeidsrutinene så ut.

– Konsulentene observerte i detalj hvordan sykepleierne beveget seg i lokalene og hvor lang tid ulike momenter tok, alt fra det første legebesøket til behandling og oppfølging hos legen igjen.

- De gikk også igjennom hvordan man kan bli mer effektiv for å holde kostnadene nede. Blant annet kikket de på størrelsen på sprøytene. Ved å bruke større sprøyter trengs det færre sprøyter pr. pasient. Selve forberedelsen av injeksjonen tar også kortere tid, og det innebærer at man rekker å behandle flere pasienter i løpet av en dag. Dessuten blir kostnaden for sprøyter lavere.


Marte Swakhoven, klinikksjef ved Sandvika Nevrosenter
(Foto: Sandvika Nevrosenter)

Men det handler også om å forandre kulturen i arbeidsmåten. En overordnet ambisjon var rett og slett å få bedre flyt i behandlingskjeden. Alternativet for å kunne øke tilgjengeligheten og forkorte ventetiden til behandling er ellers å ansette flere sykepleiere.

Begynte å kategorisere pasientene etter deres behov

Marte Swakhoven forteller at den største forandringen var at sykepleierne begynte å kategorisere pasientene i to forskjellige grupper, der den ene gruppen ble kalt ”Runners” og den andre ”Strangers”.

– Runners innebærer at pasientene kommer til klinikken, behandles og er ferdige i løpet av 15 minutter. Strangers er helt nye pasienter som behøver mer informasjon samt pasienter som er inne i en dårlig fase av sykdommen sin. Disse pasientene behøver ca. 30 minutter. På denne måten har vi kunnet tilpasse tiden i forhold til hver enkelt pasient. Tidligere avsatte vi 30 minutter til alle pasienter, uansett om det var nødvendig eller ikke.

Den nye arbeidsmåten er nå vel implementert og sykepleierne er fornøyde. Det foreligger ingen planer om å gå tilbake til den gamle arbeidsmåten.

– En ekstra bonus er også at vi har fått en åpnere innstilling til forandringer og en innsikt i at det er alltid mulig å gjøre ting bedre, sier Marte Swakhoven.

ND-BTX-2050017

Referanser

  • Ingen referanser tilgjengelig
Lukk