Koronapandemien førte til nye måter å jobbe på. Hvordan ble behandlingen av hodepine på sykehus i Skandinavia påvirket i første fase av pandemien? En studie fra Danmark og Norge gir oss innsikt.^KRI

Covid-19 ble erklært som en pandemi av Verdens helseorganisasjon (WHO) i mars 2020, og dette medførte store utfordringer for helsevesenet over hele verden. I mange land førte dette til en rask overgang til telemedisin i stedet for fysiske konsultasjoner. Mange pasienter hadde kontinuerlig tilgang til behandling til tross for smitteverntiltak. Men for nye pasienter og pasienter med sammensatte kroniske hodepinediagnoser kan de nye arbeidsmåtene føre til suboptimale konsultasjoner, uten mulighet til korrekte kliniske undersøkelser eller injeksjonsbehandlinger.

En publisert studie undersøkte hvordan håndteringen av hodepine på sykehus ble påvirket i Norge og Danmark i perioden fra 12. mars til 15. april 2020, det vil si under den mest akutte delen av første fase av pandemien. Studien bygger på en undersøkelse med rundspørring der alle nevrologiske avdelinger i Danmark (n = 14) og Norge (n = 18) ble invitert, og av disse var det 91 % (29 av 32) som svarte.

Studien fant blant annet at:

• 86 % av de nevrologiske avdelingene endret praksis i sin håndtering av hodepine under covid-nedstengningen.
• 83 % av sykehusene reduserte den polikliniske aktiviteten under covid-nedstengningen. Den vanligste forandringen var en overgang til mer telemedisin.
• Mer enn halvparten av sykehusene mente at de hadde en dårligere behandling av pasienter med hodepine i denne perioden.

Behandlinger med botulinumtoksin ble påvirket
De fleste avdelingene brukte rutinemessig botulinumtoksin mot kronisk migrene før pandemien, men i den aktuelle perioden var det bare 36 % som fortsatte helt som vanlig med botulinumtoksin mens 28 % sluttet helt med å administrere botulinumtoksin. I Danmark ble ingen nye pasienter startet opp med botulinumtoksin, tilsvarende for Norge var bare 6 %. For visse pasienter som allerede sto på behandling med botulinumtoksin førte situasjonen til lengre behandlingsintervaller enn vanlig. (Figur 1)

Graf er tilpasset fra Kristoffersen et al2., Botulinum toxin A (BTX) treatment in Denmark and Norway during the lockdown. Respondentene svarte på følgende spørsmål: “Fortsatte din avdeling med behandling med botulintoksin mot kronisk migrene under pandemien?”

Omfattende sykdomsbyrde og risiko for økte kostnader for samfunnet
Migrene rangeres av WHO på 12. plass blant kvinner og på 19. plass i befolkningen med tanke på grad av funksjonsnedsettelse. Kronisk migrene rangeres blant de sykdommer som gir størst funksjonsnedsettelse og likestilles med lammelser i armer og ben, å være dement eller å ha en pågående psykose^STE.

Migrene innebærer også en stor økonomisk byrde for både enkeltpersoner og samfunnet. Avlyst eller utsatt tilgang til effektive behandlingsalternativer kan i tillegg til lidelser for enkeltpersoner også føre til høyere sykefravær og dermed økte samfunnskostnader.

Forslag til utvikling med tanke på fremtiden
Forfatterne av studien tar også opp det faktumet at mange sykehus rammes alvorlig av nedstengningen og understreker at de fleste hodepinepasientene kan og bør håndteres av primærhelsetjenesten i nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Å styrke dette samarbeidet vil gjøre behandlingen av hodepine mindre sårbar i fremtiden.