Blefarospasme og hemifacial spasme
Spasmer og kramper i øyeområdet kan være svært plagsomt. Behandling med BOTOX® kan redusere plagene.
BOTOX®-indikasjon: Blefarospasme og hemifacial spasme
BOTOX® er indisert for behandling av blefarospasme, hemifacial spasme og assosierte fokale dystonier fra 12 års alder.
Blefarospasme, benign essensiell blefarospasme-og-hemifacial-spasme (BEB), er en kronisk nevrologisk sykdom i gruppen fokale dystonier. Ved blefarospasme-og-hemifacial-spasme får pasienten angrep av ufrivillige knipinger i øyelokkmuskulaturen og iblant i ansiktsmuskulaturen som styrer mimikken. Blefarospasme er en relativt uvanlig sykdom med en estimert prevalens på cirka 5/100 000 innbyggere. To tredjedeler av pasientene er kvinner.
Behandling med BOTOX® kan lindre blefaro- og hemifacial-spasme
BOTOX® motvirker spasmer i ansiktet ved å blokkere frisettingen av acetylkolin og dermed impulsoverføringen fra hjernen til muskelen. Ved impulsoverføring flyter vesikler med acetylkolin i den presynaptiske nervecellen. Vesiklene binder til et proteinkompleks, det såkalte SNARE-komplekset, på cellemembranens innside. SNARE-komplekset gjør at vesiklene kan fusjonere med cellemembranen, noe som muliggjør frisetting av acetylkolinet fra nervecellen til muskelcellen via den synaptiske kløften. I muskelcellen binder acetylkolinet til reseptorer og utøver sin virkning.
En del av SNARE-komplekset er proteinet SNAP-25. BOTOX® virker ved å tas opp av kolinerge nerveceller og spalte SNAP-25. På den måten blokkeres membranfusjon og dermed acetylkolinfrisetting. Acetylkolinet når på den måten aldri reseptorene på muskelcellene i ansiktet og øyeområdet der det ellers skulle hatt sin virkning.
Vanlige bivirkninger av BOTOX®-behandling
I de kliniske studiene ble det rapportert bivirkninger som ble ansett relatert til BOTOX® hos 35 prosent av pasienter med blefaro- og hemifacial-spasme. Den vanligst forekommende bivirkningen er øyelokkptose. Lokal muskelsvakhet utgjør den forventede farmakologiske effekten av botulinumtoksin i muskulatur.
Behandling med BOTOX® Blefarospasme og hemifacial spasme
Elektromyografisk veiledning er ikke nødvendig.
Ved å unngå injeksjon nær levator palpebra superior kan man redusere risikoen for ptosis. Ved å unngå injeksjoner i mediale nedre øyelokk, og dermed redusere diffusjon i musculus obliquus inferius, kan man redusere risikoen for diplopia. Følgende diagram viser mulige injeksjonssteder:
Vanligvis sees de første virkningene av injeksjonene etter tre dager og når maksimalt nivå én til to uker etter behandling. Hver behandling varer rundt tre måneder, og prosedyren kan gjentas ved behov. Ved gjentatt behandling kan dosen økes inntil dobbel dose hvis responsen fra den første behandlingen betraktes å være utilstrekkelig. Det synes imidlertid å være liten effekt å oppnå ved å injisere mer enn 5,0 enheter per injeksjonssted. Vanligvis er det ingen ytterligere fordeler ved å behandle oftere enn hver tredje måned.
Pasienter med hemifacial dystoni eller forstyrrelser i N. VII bør behandles som for ensidig blefarospasme, med injisering i andre affekterte ansiktsmuskler (f.eks. zygomaticus major, orbicularis oris) ved behov.
Etter BOTOX®-behandling
BOTOX® injiseres lokalt i muskelen og i små doser, og derfor er risikoen for at BOTOX® skal spre seg til andre deler av kroppen, liten. Dessuten forsvinner effekten av BOTOX® helt og holdent etter et antall måneder hvis behandlingen ikke gjentas.
Effekt av BOTOX®
Effekten av behandlingen pleier å komme etter 2–3 dager, men iblant drøyer det opptil én uke.
Det kan gis ytterligere doser av BOTOX® når den kliniske effekten av en tidligere injeksjon har avtatt. En behandling med BOTOX® pleier å sitte i tre måneder hos majoriteten av pasientene, og deretter kan behandlingen gjenopptas ved behov.