Jeg er helsepersonell og søker
medisinsk informasjon om botox®
Idiopatisk overaktiv blære
BOTOX® ved overaktiv blære. Behandlingen kan hjelpe på plager ved urinveislekkasje.
BOTOX®-indikasjon: Idiopatisk overaktiv blære
Indikasjonen for Botox er idiopatisk overaktiv blære med symptomer på urininkontinens, trang og økt vannlatingsfrekvens hos voksne som har inadekvat respons på, eller er intolerante for antikolinerge preparater.
Overaktiv blære er som regel et betydelig sosialt handikapp som fører til begrensninger i hverdagen og sosial isolering. Symptomkontroll er målet for vellykket behandling og økt livskvalitet for pasienten.
Klinisk effekt og sikkerhet
BOTOX®: Statistisk signifikante og langvarige forbedringer hos pasienter med OABBOT
reduksjon av inkontinensepisoder uke 12. (-2,8 vs baseline 5,49/dag) (BOTOX®: n=557)BOT
reduksjon av trang uke 12 (-3.30 vs baseline 8,82/dag) (BOTOX®: n=557)BOT
av pasientene med OAB var helt tørre uke 12 (BOTOX®: n=557)BOT
Behandling med BOTOX® kan lindre idiopatisk overaktiv blære
BOTOX® motvirker overaktiviteten gjennom presynaptisk frisetting av transmitterstoffet acetylkolin. Ved impulsoverføring flyter vesikler med acetylkolin i den presynaptiske nervecellen. Vesiklene binder til et proteinkompleks, det såkalte SNARE-komplekset, på cellemembranens innside. SNARE-komplekset gjør at vesiklene kan fusjonere med cellemembranen, noe som muliggjør frisetting av acetylkolinet fra nervecellen til muskelcellen via den synaptiske kløften. I muskelcellen binder acetylkolinet til reseptorer og utøver sin virkning.
En del av SNARE-komplekset er proteinet SNAP-25. BOTOX® virker ved å tas opp av kolinerge nerveceller og spalte SNAP-25. På den måten blokkeres membranfusjon og dermed acetylkolinfrisetting. Acetylkolinet når på den måten aldri muskelcellenes reseptorer der det ellers skulle hatt sin virkning. Etter injeksjonen i detrusoren påvirker BOTOX®-aktiviteten hos detrusorens utgående baner ved å hemme acetylkolinfrisettingen der. BOTOX® kan dessuten hemme signalstoffet i innadførende nerver og sensoriske baner.
Informasjonsfilm: Idiopatisk overaktiv blære
Vanlige bivirkninger av BOTOX®-behandling
I BOTOX®-kontrollerte kliniske studier har bivirkninger blitt rapportert hos 26 prosent etter den første behandlingen og 22 prosent etter en andre behandling. Flere av de vanlige bivirkningene kunne knyttes til selve injeksjonsprosedyren.
Behandling med BOTOX® Idiopatisk overaktiv blære
En intravesikal instillasjon med fortynnet bedøvelse (med eller uten sedasjon) eller generell anestesi kan brukes før injeksjon. Hvis en lokal instillasjon med bedøvelse utføres, skal blæren tømmes og skylles med steril saltvannsoppløsning før de neste punktene i injeksjonsprosedyren.
Anbefalt dose er 100 enheter, som injeksjoner på 0,5 ml (5 enheter) fordelt på 20 steder i detrusor. Rekonstituert oppløsning (100 enheter/10 ml) injiseres i detrusormuskelen via et fleksibelt eller stivt cystoskop, og trigonom og blærebunn må unngås. Blæren skal være instillert med nok saltvannsoppløsning for å oppnå tilstrekkelig visualisering for injeksjonene, men overdistensjon skal unngås.
Nålen skal settes ca. 2 mm inn i detrusor, og 20 injeksjoner à 0,5 ml (totalvolum 10 ml) skal settes ca. 1 cm fra hverandre. For den siste injeksjonen skal ca. 1 ml steril saltvannsoppløsning injiseres, slik at hele dosen leveres. Saltvannsoppløsningen som brukes til visualisering av blæreveggen bør deretter tømmes ut. Pasienten bør observeres i minst 30 minutter etterpå og til en spontan blæretømming er skjedd.
= Injeksjonssteder
Pasienten bør ikke ha urinveisinfeksjon ved behandlingstidspunktet. Profylaktisk antibiotika bør gis 1-3 dager før behandling, på behandlingsdagen, og 1-3 dager etter behandling.
Pasientene anbefales å seponere platehemmende behandling i minst 3 dager før injeksjonsprosedyren. Ved antikoagulasjonsbehandling må pasienten følges opp nøye for å redusere risikoen for blødninger.
Etter BOTOX®-behandling
Rett etter behandlingen kan man få mer plager med urinlekkasje enn før behandlingen. Blod i urinen er ikke uvanlig den første tiden. For å få god gjennomstrømning av urinen og unngå at det blir konsentrert, er det fint hvis pasienten kan drikke litt ekstra etter behandlingen. Hvis pasienten ikke tidligere har brukt kateter og får problemer med å tisse, skal pasienten begynne å bruke kateter (RIK) i samsvar med instruksjon.
Effekt av BOTOX®
Klinisk forbedring kan vanligvis sees innen 2 uker. Omtrent en tredjedel av pasientene som behandles med BOTOX®, blir kvitt urinveislekkasjen. De fleste andre pasienter opplever en klar forbedring.
Pasienten skal vurderes for reinjeksjon når den kliniske effekten av den forrige injeksjonen er svekket (gjennomsnittlig varighet i kliniske studier er 166 dager, basert på pasientens forespørsel om gjentatt behandling), men ikke tidligere enn 3 måneder fra forrige blæreinjeksjon.
BOTOX® injiseres lokalt i blæren og i svært små doser, og derfor er risikoen for at BOTOX® skal spre seg til andre deler av kroppen, svært liten. Dessuten forsvinner effekten av BOTOX® fra kroppen helt og holdent etter et antall måneder hvis du ikke gjentar behandlingen. Bivirkninger opptrer vanligvis innen de første dagene etter injektion og er vanligvis forbigående, men kan i sjeldne tilfeller vare lenger.